Brystkreft
➡ ♥♥♥ Link: Bilder av brystkreft
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Telena1986
Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Barnekreft er et viktig tema, da dette er et mysterium. Operasjon bør ikke utsettes unødvendig, da det er viktig at brystkreftdiagnosen ikke blir forsinket.
Breast cancer incidence and hormone replacement therapy in Canada. Zoledronsyre Zometa Zoledronsyre styrker benhelsen og er med på å redusere risiko for tilbakefall i blant annet skjelett, lunger og lever. Den supplerende onkologiske behandlingen gis først og fremst til pasienter med en svulststørrelse på over 5 cm og spredning til armhulens lymfeknuter.
Nyheter - Survival is Better After Breast Conserving Therapy than Mastectomy for Early Stage Breast Cancer: A Registry-Based Follow-up Study of Norwegian Women Primary Operated Between 1998 and 2008. Mens bare 1,8 prosent overlevde bukspyttkjertelkreft på 1950-tallet, er tallet høyere nå.
Kjertelvevet er bygget opp av kjertel-endestykker som kan danne melken, og som går over i små utførselsganger. Disse utførselsgangene samler seg til større utførselsganger, for til slutt å munne ut i brystvorten. Under ett betegnes disse tilstandene som karsinomer. Endotelceller er det cellelaget som dekker innsiden av utførselsgangene. Inndelingen har betydning for prognosen; hva er risikoen for et dødelig forløp. Typeinndelingen har også betydning for om man vil velge kirurgisk behandling. Det finnes flere undergrupper med ulik vekstmåte og prognose. Sarkomene utgjør kun omkring 1% av brystkreft-tilfellene, mens karsinomene omfatter resten. Før eller siden, det kan gå flere år, vil kreftcellene vanligvis bryte gjennom kjertelbegrensningen og spre seg ut i det omkringliggende støttevevet. På dette tidspunktet er det snakk om kreft i ordets egentlige forstand. Dermed kan det dannes dattersvulster i andre organer. Det er den vanligste kreftformen som rammer kvinner. Hvis man tar hensyn til endringen i befolkningsstørrelse og alderssammensetning er det snakk om en fordobling av tilfellene. Den største økningen finner du blant de unge kvinnene. Tilstanden er imidlertid sjelden før fylte 30 år. Omkring en fjerdedel av tilfellene sees før 50-års alderen, halvparten i aldersgruppen 50-69 år, og den siste fjerdedelen finnes hos kvinner på 70 år eller eldre. Det er stor risiko for at kreften skal spre seg til andre organer, noe som kan føre til døden. Det svarer til 15-20% av samtlige kreftdødsfall hos kvinner. Risiko for å dø av brystkreft Sannsynligheten for å overleve brystkreft prognosen er avhengig av hvor langt sykdommen er kommet på diagnose-tidspunktet. Spesielt stor rolle spiller spredningen av kreftceller til lymfeknutene i armhulen. Det kan være svulstens størrelse, hvor ondartet den er det vil si mengden mikroskopiske aggressivitetstegn og svulstens østrogenreseptorinnhold innholdet av bestemte eggehvitestoffer som kan binde til det kvinnelige kjønnshormonet. Hyppigheten er stigende for alle aldersgrupper, også for de unge. Stigningen har vært spesielt stor fra 1960-tallet til i dag. Dessverre har man ingen sikker forklaring på fenomenet. Selve årsaken til brystkreft er ukjent. Man vet at ioniserende stråling kan forårsake brystkreft, men det er ikke årsaken til den stigende hyppigheten. Ioniserende stråling er i dag ikke regnet for å være en betydelig faktor for utvikling av brystkreft. Risikofaktorer for utvikling av brystkreft Den egentlige årsaken er altså ikke kjent. Man kjenner imidlertid til en rekke såkalte risikofaktorer som alene eller kombinert øker risikoen for å utvikle sykdommen. Kun omkring 1% av brystkrefttilfellene opptrer hos menn. Risikoen øker med stigende alder.. Jo tidligere menarche alder ved første menstruasjon og senere klimakterium overgangsalder , desto større risiko for å få brystkreft. Kvinner som ikke har født barn, eller har oppnådd høy alder ved første fødsel har også økt risiko. Brystkreft sees for eksempel sjeldnere i Middelhavslandene enn i Nord-Europa. Kvinner med høy sosial status er mest utsatt. Det er ingen sikker forklaring på fenomenet. Dessuten finnes det en rekke faktorer med en fortsatt uavklart betydning for kreftutviklingen. Eksempler er østrogenbehandling i , bruk av p-piller med østrogeninnhold, stoffskifteforstyrrelser, spesielt , jodmangel, nedsatt immunforsvar, mengde og type fettstoffer i kosten, ,, og så videre. De fleste brystkreftpasientene faller utenfor et klart risikomønster. Typisk føler hun plutselig en kul eller en annen form for uregelmessighet i brystet i forbindelse med egenundersøkelse av brystet, innsåpning av brystet i dusjen, smøring av huden med krem eller annen form for berøring av brystet. Det er vanligvis ingen andre symptomer til stede. Det er hverken smerter eller påvirket allmenntilstand. Det er altså snakk om en snikende sykdom som ikke gir forvarsler. Andre tegn på brystkreft Bortsett fra en kul kan det være andre tegn på brystkreft, men det er sjeldnere. Enkelte eksemer forårsakes av en spesiell form for brystkreft kalt Pagets sykdom. Denne tilstanden er som oftest forbundet med en dyperesittende og mer utbredt brystkreft. Alt dette bør føre til at kvinnen oppsøker lege for en nærmere utredning. Det forekommer også ikke-følelige kreftknuter i brystet - et fenomen som vanligvis kan oppdages ved mammografi. Her er det snakk om kreftknuter som oppdages så tidlig at de ennå ikke kan føles med fingrene. Så små knuter finnes naturligvis kun hos kvinner som regelmessig undersøkes med mammografi. Ved brystsymptomer anbefales det at kvinnen oppsøker lege for nærmere utredning. Det er viktig at brystkreft oppdages tidlig i forløpet. Det gir større mulighet for helbredelse. Deretter bør brystet undersøkes særdeles omhyggelig. Dette er en prosedyre som kan være vanskelig, da det ofte er naturlige uregelmessigheter i kjertelvevet. Det vil ofte være nødvendig med en for å hente ut celler eller en liten vevspølse av knuten for å avgjøre om det skal foretas en operasjon. Når skal en knute i brystet fjernes som ledd i diagnostisk utredning? Operasjon bør ikke utsettes unødvendig, da det er viktig at brystkreftdiagnosen ikke blir forsinket. En knute skal også fjernes hvis kvinnen ønsker det, selv om man ikke har mistanke om at knuten er ondartet. Kun omkring 10% oppdages som en ikke-følelig knute ved mammografi. I de delene av landet hvor kvinner får tilbud om mammografiscreening for brystkreft, vil andelen kvinner med små, ikke-følelige kreftknuter være langt hyppigere. Det opereres hvis det ikke kan påvises fjernmetastaser og hvis kreftknuten ikke har vokst inn i brystveggen. Kirurgiske metoder Den kirurgiske behandlingen er basisbehandling i de tilfellene som er egnet til operasjon. Dessuten opereres lymfeknuter fra armhulen vekk for å vurdere om det har vært en spredning av sykdommen og for å gjøre operasjonen så komplett som mulig. Da skånes brystet for amputasjon; kun selve kreftknuten og litt omkringliggende brystvev fjernes. Også ved den brystbevarende operasjonen fjernes lymfeknuter fra armhulen. Etter operasjonen er det nødvendig å strålebehandle brystet for å nedsette risikoen for tilbakefall av sykdommen. I områder hvor det tilbys mammografiscreening er andelen pasienter som kan tilbys en brystbevarende operasjon større enn i områder uten screeningstilbudet. Kreftknutene er jevnt over mindre i screeningsområdene. Noen større kirurgiske avdelinger kan tilby utvalgte pasienter gjenoppbygning av brystet etter mastektomi i samme operasjon. Dette kalles en primær rekonstruksjon. Amputasjon av brystet er en betydelig psykisk belastning, spesielt for yngre pasienter. Tilbudet gis kun til spesielt motiverte pasienter og kan foregå på avdelinger hvor det finnes et tverrfaglig samarbeid mellom de kirurgene som står for brystkirurgien og plastikkirurgene. Ved å få utført primær rekonstruksjon unngår pasientene å skulle vente opp til et år eller lengre på å få utført gjenoppbygning av brystet. Dette kalles en sekundær rekonstruksjon. Den supplerende onkologiske behandlingen gis først og fremst til pasienter med en svulststørrelse på over 5 cm og spredning til armhulens lymfeknuter. Etter et opplegg av Skrevet i 2000.